Artikkel fra Visjon

Jon Mannsåker er sivilingeniør og tidligere leder av Norsk Parapsykologisk Selskap. Han har fulgt vitenskapelig parapsykologisk forskning i over 25 år.

"Disse funnene utfordrer vestlig medisin til vesentlige forandringer i sin grunnleggende forståelse av helse og sykdom" 
– Daniel Benor om healing.

Healing har vært en folkemedisinsk tradisjon til alle tider i alle kulturer, helt inn i dagens moderne samfunn. Snåsamannen er bare en av mange, selv om han har hatt uvanlig sterke evner. Antakelig er mange av Visjons lesere blitt hjulpet. Men hva er det som skjer? Er det bare velværefølelse pga empati og klok veiledning? Er det hjelp til selvhelbredelse, dvs "bare placebo"? Mange forklaringer som er godtatt av medisin og psykologi gjør seg sikkert gjeldende ved healing, men kan det også være en reell påvirkning fra en annen person? Hvis det er noe mer, kan vi si noe om hvordan det virker? 

Det viktig å få fram at det finnes vitenskapelig forskning av høy kvalitet på dette området. Denne artikkelen vil gi noen glimt av denne forskningen, i håp om en mer kunnskapsbasert diskusjon framover.

Saklighet

Vinterens debatt omkring Snåsamannen avslørte en nesten total mangel på kunnskap i Norge om hva som faktisk er blitt forsket på om healing. Mange akademikere har vært på banen med sterke konklusjoner uten å ha satt seg inn i hverken forskning eller konkrete helbredelser som Joralf Gjerstad og mange andre har avstedkommet.

En god porsjon skepsis er alltid på sin plass når det gjelder ukjente fenomener som bryter med dagens forklaringsmodeller. Men skepsisen skal være åpen og ærlig, uten å forvrenge hendelser og data. Dernest må man som i andre vitenskaper følge vanlige saklighetskrav og ta for oss de beste, mest utfordrende tilfellene, ikke de svakeste, når vi skal vurdere hittil uforståtte fenomener. Det er dem vi må prøve ut alternative forklaringer på, det er dem vi kan lære av. På disse punktene har mange skeptikere sviktet grovt i sin retorikk.

Healingrelatert forskning

Det er gjort mange slags forsøk som er viktige for å forstå healing, selv om ikke alle gjelder bedring av helsetilstanden til mennesker. Kvaliteten har variert en del, men de beste holder høy standard med dobbeltblinde opplegg og kontrollgrupper, bl.a. for å kunne luke ut placebovirkningen. Noen av forsøkene er gjentatt av andre forskere. Den amerikanske psykiateren Daniel Benor har gjort en kjempejobb med å skrive kortfattede sammendrag og vurderinger av 191 forsøk i sin bok "Spiritual Healing - Professional Supplement". Nesten to tredeler hadde statistisk signifikant positivt resultat. Han begynte undersøkelsene som skeptiker, men måtte konkludere med at healing er påvist. Et generelt hovedspørsmål er "kan bevisstheten fjernpåvirke levende organismer, uten noen kjent form for overføring av energi eller informasjon?". 

Enzymer, celler og bakterier

For å unngå placeboeffekten har man forsøkt direkte mental påvirkning av lavere organismer som neppe kan suggereres. Den engelske healeren Matthew Manning, som har vært i Norge flere ganger, har stilt seg til rådighet for mange vitenskapelige forsøk. I ett skulle han påvirke blodplater hos friske mennesker, og han lyktes i å påvirke enzymet monoaminooxydase (MOA) i ønsket retning, både til øket og minsket aktivitet (sannsynligheten for at resultatet var slump var mindre enn 0,1 promille). I et annet forsøk med en annen forsker påvirket han kreftceller i plastflasker. Etter 20 min. healing var det 200-1200 % flere døde kreftceller enn normalt. Healeren og legen Leonard Laskow lyktes i flere andre forsøk å redusere veksten av kreftceller med 15-40 %. En forsker i Pennsylvania lot 60 studenter, uten tidligere påviste healingevner, påvirke E-colibakterier til både øket og minsket vekst, etter intensjon, med klart statistisk positivt resultat. 

Mental påvirkning er påvist

Direkte mental innflytelse på levende systemer - DMILS - er et nøytralt begrep for slike påvirkninger. Så langt har vi sett at mennesker mentalt kan påvirke andre levende organismer direkte. Det er så mange gode og velkontrollerte eksperimenter at det er hevet over enhver rimelig tvil. Men fortsatt er det et mysterium hvordan det kan skje. Det er jo ganske utrolig at enzymer og celler lar seg påvirke i en ønsket retning av biologisk aktivitet. Vi får leve med undringen, men godta de harde empiriske dataene. 

Også mellom mennesker

Hvordan kan man helst måle mental fjernpåvirkning av mennesker? Ved å måle fysiologiske responser med instrumenter får man registrering uten å tolke subjektive verbale uttalelser. Mange forsøk har vært gjort med måling av hudmotstand, pulsfrekvens, blodtrykk og andre parametre. Også EEG og fMRI (funksjonelle magnetresonansbilder) har vært brukt. 

Forsøk med mental påvirkning og ved bare å stirre, ved tilfeldige intervaller, viser at man kan påvirke hudmotstanden (elektrodermisk aktivitet) til en annen sensorisk isolert person selv om han/hun ikke er seg det bevisst. Sammenfattende analyse av tilsammen 30 slike forsøk har gitt veldig klare positive resultater. Kahuna-healere har fjernpåvirket personer under fMRI-overvåkning, slik at visse områder i hjernen aktiveres mer når healerne er aktive. Andre forsøk har også vist en sykronisering av EEG-bølger mellom personer som er sensorisk isolert. Disse forsøkene dokumenterer altså en mental fjernpåvirkning uten sensorisk kontakt, og er derfor meget viktige for å vise at bevissthet og intensjon spiller en mye større rolle enn vanligvis antatt.

Fjernhealing av AIDS HIV-positive

Dessverre er det gjort atskillig færre kontrollerte forsøk med vanlig healing i vanlige omgivelser, men noe har man. For eksempel gjennomførte Elisabeth Targ med kolleger et forsøk med fjernhealing av 40 personer med fremskreden AIDS, med halvparten som kontrollgruppe. Over 10 uker mottok de fjernhealing fra flere healergrupper innen forskjellige tradisjoner. Seks måneder seinere viste det seg at de som var fjernhealet, hadde signifikant mindre AIDS-relaterte sykdommer, mindre alvorlig sykdomstilstand, færre legebesøk og færre sykehusinnleggelser enn kontrollgruppa. Humøret var også bedre. Det utløste ytterligere forskning i USA.

Fjernhealing av kronisk syk

Et eksempel på et klinisk forsøk: Den tyske healeren Christos Drossinakis var i Tokyo, og en pasient i en klinikk i Stuttgart, og begge viste økning av deltabølger i hjernen under en healingbehandling. Kvinnen hadde kronisk bronkitt og mange plager, men var ferdigbehandlet i det tyske helsevesenet. Under healingen ble hun kvitt alle smerter i leddene, og åndedrettsorganene fungerte vesentlig bedre. Virkningene har holdt seg siden.

Healing med Qigong Qigong er en kinesisk tradisjon med egentrening for å oppnå fysisk og mental helse, ved å arbeide med livsnergien ’qi’. Den svarer til ’ki’ i Reiki og ’prana’ i indisk tradisjon. Men qigongmestere og andre som har kommet langt, kan etter tradisjonen fokusere qi eksternt slik at de kan hjelpe andre, dvs gi healing. Dette er et interessant område fordi man faktisk har forsket en del i nyere tid, hovedsakelig i Kina etter 1980, men også i Japan og USA. Forsøkene har varierende kvalitet, men er totalt sett viktige. 

Mange forsøk gir en klar indikasjon på at healing med ekstern qi kan virke. For eksempel ble det gjort en omfattende klinisk kreftstudie i Beijing i 1993. Over 8 år ble 1648 pasienter undersøkt. Av disse var det 500 pasienter som fikk qigong-nærhealing, og 30% flere levde etter 5 år enn gjennomsnittlig for de som ikke fikk slik terapi. Andre enkeltstudier har vist bedring for leddgikt i kneet, fibromyalgi og kronisk smerte hos eldre (både smertereduksjon og funksjonsbedring i alle grupper).

Det er også gjort forsøk for å måle hva som virker. Man har målt flere fysiske effekter fra qigongmestere. Tre qigongmestere i et forsøk i Tokyo lagde sterke vekselmagnetfelt i området 4-10 Hz, over 1000 ganger sterkere enn normalt. Andre forsøk har målt infrarød stråling, subsonisk lyd (igjen 4-10 Hz), og mikrobølger. Altså er det flere mulige mekanismer som kan virke inn. Men ingen av dem kan forklare fjernhealing.

Oppsummering: healing er en realitet

Ikke alle forsøk med healing og healingrelaterte prosesser har gitt positive resultater. Likevel, såpass mange gode forsøk ser ut til å påvise en direkte mental påvirking av andre levende systemer at man kan si at laboratorieforskningen peker mot at healing er en realitet. Som svarer til inntrykket av mange rimelig godt dokumenterte tilfeller fra det virkelige livet. Det burde være utrolig spennende å vende sin vitenskapelige nysgjerrighet mot et samarbeide mellom healere og medisinsk vitenskap. NAFKAM i Tromsø med professor Vinjar Fønnebø i spissen gjør en viktig jobb med å registrere "eksepsjonelle sykdomsforløp". Man kan imidlertid gå et skritt videre og sette i gang egne vitenskapelige forsøk med healing. Det finnes sikkert healere som er villige til å samarbeide.

Problemet: hvordan forstå healing?

Problemet er at vi mangler forklarende teorier, selv om det er "harde empiriske data" som støtter opp om healing som fenomen, både i laboratoriet og i livet. Men man kan ikke late som om terrenget ikke eksisterer fordi man mangler et kart! Hvis dette er reelt, kreves en kraftig utvidelse av vår modell av både bevissthet, medisin, biologi og fysikk, med ukjente måter å overføre informasjon og/eller energi på. Dagens materialistiske forståelse har selvsagt sitt store gyldighetsområde, men det dekker tydeligvis ikke hele virkeligheten. 

Naturvitenskapen er jo en metode, ikke et verdensbilde? Vi trenger en vesentlig utvidelse av teoriene våre, kanskje med flere dimensjoner, analogt med strengteorier som søker å gi en sammenhengende "teori om alt" i fysikken. 

La oss motiveres av utfordringene og styre nysgjerrighet og tankekraft i en fruktbar retning for utvidet forståelse av vår fascinerende virkelighet!